Ct 0018

Ct 0018

Korsfarerstater, også kjent som Outremer («oversjøisk»), var fire katolske riker i Midtøsten som varte fra 1098 til 1291. Disse føydale statsdannelsene ble opprettet av de katolske lederne av det første korstoget gjennom erobring og politiske intriger. De fire statene var grevskapet Edessa (1098–1150), fyrstedømmet Antiokia (1098–1287), grevskapet Tripoli (1102–1289) og kongeriket Jerusalem (1099–1291). Kongeriket Jerusalem dekket det som nå er Israel, Vestbredden, Gazastripen og tilstøtende områder. De andre nordlige statene spenner over kystområdene til det som nå er Syria, det sørøstlige Tyrkia og Libanon. betegnelsen «korsfarerstat» kan være misvisende ettersom fra 1130 var svært få av den frankiske befolkningen korsfarere. Begrepet Outremer (outre-mer), brukt av middelalderske og moderne forfattere som et synonym, er avledet fra normannisk-fransk for «oversjøisk». I 1098 gikk en væpnede pilegrimsreisen til Jerusalem gjennom Syria. Korsfareren Baldwin av Boulogne erstattet den gresk-ortodokse herskeren av Edessa etter et statskupp, og Bohemond av Taranto ble værende som den regjerende fyrsten i den erobrede byen Antiokia. I 1099 ble Jerusalem inntatt etter en beleiring. Territoriell…